Etter at Slettåsulvene i 2009 etablerte revir i et område som har vært tomt for ynglende ulv i trolig over hundre år, har det vært en vedvarende konflikt om ulvers atferd i forhold til bosetting. Slettåsulvene ble av lokalt bosatte oppfattet som nærgående, og det var grunnen til at forvaltningen merket lederparet og fire valper med GPS-halsbånd i januar-februar 2017. Det Skandinaviske Ulveforskningsprosjektet SKANDULV fikk i oppdrag å analysere de regelmessige GPS-posisjonene tatt hver time eller hver fjerde time, studere ulvenes atferd ved å oppsøke posisjoner i felt og kartlegge fordelingen av elg og rådyr om vinteren og sommeren ved hjelp av systematiske møkktellinger. Vi har søkt etter kadaverrester og ulvespor på 45 % av alle 4-timersposisjoner til de voksne ulvene tatt i perioden 13.1.2017–10.1.2018. I området som Slettåsulvene brukte som revir gjennom 2017 (880 km2) er menneskelig bosetting konsentrert langs ved Osensjøen, i fire tettsteder og noen spredte enkelthus i de lavereliggende, tørre områdene, mens hytter finnes hovedsakelig enten lavt eller høyt i terrenget. Om vinteren var elgen konsentrert i atskilte områder, ofte nære hus, mens elgfordelingen var jevnere gjennom sommeren. Vi fant lite rådyrmøkk, nær hus om vinteren og langt fra hus om sommeren. Lederparet i Slettåsflokken oppholdt seg gjennomsnittlig nærmere hus enn forventet fra tilgjengelig habitat om vinteren, spesielt nattestid og i områder med høy elgtetthet, trolig for å jakte. Under yngling valgte ulvene stort sett hi- og valpeplasser langt fra bebyggelse, trolig for å unngå menneskelig forstyrrelse, men de fortsatte å jakte elg nærmere hus enn forventet, trolig fordi elgkyrne valgte kalvingshabitat i slike områder. Om høsten (oktober-november) valgte ulvene å jakte og oppholde seg langt fra bebodde hus, trolig for å unngå menneskelig forstyrrelse under elgjakt eller som en konsekvens av elgens habitatvalg. Når fjorårsvalpene gikk atskilt fra de voksne før utvandring fra oppvekstreviret, holdt de seg gjennomsnittlig lenger unna hus enn foreldreparet på samme tidspunkt, trolig fordi de ikke fulgte med på de voksnes jaktturer eller fordi de var mer varsomme overfor menneskelig forstyrrelse. Vi konkluderer med at sporobservasjoner av Slettåsulvene nær bebodde hus trolig skyldtes ulvenes jaktatferd i områder med god tilgang til elg og rådyr, og at ulvene passerte hus mens de jaktet eller var på vei mellom dagleie og kadaver heller enn at de oppholdt seg ved hus over lenger tid.