om forskningsobjekt har staten glidd inn og ut av fokus i ulike antropologiske forskningstradisjoner, og staten har blitt gitt ulikt innhold og satt i varierende relasjon til andre sentrale begreper som samfunn, kultur, sosialitet, sivilisasjon, klasse, kjønn etc. Denne korte innledende teksten kommer til å syntetisere og veksle mellom det rent teoretiske og det forskningshistoriske for å plassere bidragene i dette nummeret inn i en bredere antropologisk og til dels samfunnsvitenskapelig kontekst. I vurderingen og forståelsen av tidligere antropologiske prosjekter, foki og begrepsfestinger er det viktig at vi ikke, som også Handler inspirert av Stocking advarer mot, foretar en teleologisk lesning av feltet hvor «… practitioners read and write the history of their discipline as a prelude to the triumph of their own theoretical positions»(Handler 2000a: 4). Denne advarselen er viktig siden mange av de samme spørsmålene knyttet til hierarkisering, ideologiske dimensjoner ved statsformasjon, materielle og kulturelle aspekter etc. er gjennomgående trekk ved antropologiske tilnærminger til staten. Vi peker i denne teksten særlig på en vedvarende spenning mellom perspektivene på staten som et objektivt apparat, og dermed reduserbart til sosiale relasjoner, og staten som en konstruksjon, som er essensielt kulturelt konstituert. Flere nyere tilnærminger prøver på ulike vis å overskride dette skillet, og å vise hvordan staten, som symbolsk størrelse, nettopp er del av den «virkelige» verden vi lever og handler i.